Det grunnleggende i å lære et språk
Et nytt språk kan føles uendelig: tusenvis av ord, grammatikk og uttale på én gang. Men forskningen er ganske tydelig på hva som bygger et språk. Her er fem grunnleggende ting som holder, enten du har engelsk på 6. trinn eller spansk på videregående.
1. Ordene kommer først
Uten ord kommer du ingen vei. Du kan gjette deg forbi en bøyning du ikke kan, men ikke forbi et ord du aldri har sett. I en studie av personer som leste tekster på et fremmedspråk, hang forståelsen tett sammen med hvor stor andel av ordene de kunne. Jo flere ord de kjente igjen, desto mer forsto de.
Det trengs mange ord. En beregning som ofte blir sitert, sier at man må kunne 8 000 til 9 000 ordfamilier for å lese en roman eller en avis på engelsk uten hjelp, og 6 000 til 7 000 for å følge med i muntlig engelsk. En ordfamilie er et grunnord med formene sine, som hjelpe, hjelper og hjelpsom. Dit kommer ingen på en termin, men det forklarer hvorfor gloseleksene kommer tilbake hver uke. Hver liste er en bit av byggverket.
2. Hent ordene frem fra hukommelsen
Å lese gjennom en gloseliste føles effektivt, men det som får ord til å feste seg, er å prøve å huske dem. Dekk til svaret, si eller skriv det du tror, og sjekk etterpå.
I et kjent eksperiment lærte studenter gloser på swahili. De som fortsatte å teste seg i alle ordene, husket omtrent 80 prosent en uke senere. De som sluttet å teste seg i et ord så snart de hadde klart det én gang, husket omtrent en tredjedel, enda de leste ordene like mange ganger. Test deg altså også i de ordene du allerede har klart.
3. Spre øvingen utover
Ti minutter om dagen i fire dager gir mer enn førti minutter på én kveld. En gjennomgang av flere hundre eksperimenter viser at det man øver på ved flere anledninger, sitter lenger enn det man øver like lenge på i ett strekk.
For et språk betyr det også at gamle ord må komme tilbake. Finn frem glosene fra forrige måned av og til og test deg i dem, ellers blekner de. Et språk bygger du over flere år, og ordene fra i høst skal være der til våren også.
4. Les og lytt mye
Glosene gir deg ordene. Når du leser og lytter, ser du hvordan de brukes, og du møter dem om og om igjen. Det trengs. I en studie visste de som hadde møtt et nytt ord ti ganger i ulike setninger, klart mer om ordet enn de som hadde møtt det én eller tre ganger.
Velg noe som er lett nok til at du orker å fortsette: en lettlest bok, en serie med undertekster på det nye språket, sanger eller en podkast for nybegynnere. En oppsummering av mange studier viser at de som leser mye lett tekst på det nye språket, i gjennomsnitt blir bedre lesere enn de som ikke gjør det.
5. Bruk ordene
Å kjenne igjen et ord er lettere enn å komme på det selv. I et eksperiment med franske gloser ble deltakerne best den veien de hadde øvd. De som hadde øvd fra sitt eget språk til det nye, klarte seg best når de skulle bruke ordet selv.
- Øv begge veier, og mest fra norsk til det nye språket.
- Si ordene høyt. Ord du sier høyt, husker du bedre enn ord du bare leser stille, og du øver på uttalen på kjøpet.
- Lag egne setninger. Skriv eller si en setning med hvert nytt ord, gjerne om noe i ditt eget liv.
En uke som fungerer
Slik kan det se ut i en vanlig skoleuke:
- Mandag: gå gjennom ukens gloser og test deg selv én gang.
- Tirsdag til torsdag: test deg selv 5–10 minutter om dagen, begge veier, og skriv svarene.
- En gang i løpet av uken: les eller lytt til noe på språket i et kvarter, og ta en runde med eldre gloser.
- Kvelden før gloseprøven: en siste runde med hele listen.
Mer om selve glosepuggingen finner du i Slik pugger du gloser.
Øv på ordene med Learn It
Learn It er en gratis app for iPhone og iPad, uten reklame, som tester deg i gloser og spørsmål fra leksene. Du skriver inn ukens gloser og øver med Staving, Flervalg eller Flashcards. Med Bytt om snur du quizen og øver den andre veien, og etter hver runde kan du øve på bare det du bommet på. Appen tar seg av testingen. Lesingen, lyttingen og samtalene må du finne andre steder.
Det finnes også over 100 ferdige quizer på flere språk, for eksempel Dyr på engelsk, Mat og drikke på spansk og Familien på tysk.
Kilder
- Schmitt, N., Jiang, X. & Grabe, W. (2011). The percentage of words known in a text and reading comprehension. The Modern Language Journal, 95(1).
- Nation, I. S. P. (2006). How large a vocabulary is needed for reading and listening? The Canadian Modern Language Review, 63(1).
- Karpicke, J. D. & Roediger, H. L. (2008). The critical importance of retrieval for learning. Science, 319(5865).
- Cepeda, N. J., Pashler, H., Vul, E., Wixted, J. T. & Rohrer, D. (2006). Distributed practice in verbal recall tasks: A review and quantitative synthesis. Psychological Bulletin, 132(3).
- Webb, S. (2007). The effects of repetition on vocabulary knowledge. Applied Linguistics, 28(1).
- Nakanishi, T. (2015). A meta-analysis of extensive reading research. TESOL Quarterly, 49(1).
- Griffin, G. & Harley, T. A. (1996). List learning of second language vocabulary. Applied Psycholinguistics, 17(4).
- MacLeod, C. M., Gopie, N., Hourihan, K. L., Neary, K. R. & Ozubko, J. D. (2010). The production effect: Delineation of a phenomenon. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 36(3).